Skal forske på små gårdsbruk

Forskere skal nå kartlegge små gårdsbruks betydning for matsikkerheten. Samtidig viser en ny måling at bøndene i svært stor grad baserer seg på flere inntektskilder.

Nyhetsbilde Foto: Foto: Odd Roger K. Langørgen

To tredjedeler har inntekt fra binæringer knyttet til gårdsdriften. 73 prosent har inntekt knyttet til helt annen type virksomhet, viser en undersøkelse foretatt av Agri Analyse for Landbruksforsikring. Mer enn åtte av ti bønder har inntekt utenom direkte landbruksvirksomhet,

– Å ha flere inntektskilder er hovedregelen mer enn unntaket i norsk landbruk, som har et stort innslag av mindre driftsenheter, sier Håvard J. Djupedal, administrerende direktør i Landbruksforsikring.

Bønder med tilleggsinntekt fra annen virksomhet er delt i synet på om dette er en situasjon de er fornøyd med. 44 prosent oppgir at de ville ønsket å kunne konsentrere seg fullt og helt om bare gårdsdriften. 39 prosent har motsatt syn, mens 17 prosent svarer vet ikke.

Et internasjonalt forskningsprosjekt skal nå belyse små bruks bidrag til ernæring og matsikkerhet. Den norske delen av prosjektet ledes av Norsk senter for bygdeforskning.

Trenger bedre innsikt

– Undersøkelsene konsentreres om 30 områder i Europa og Afrika, og Hedmark er valgt som norsk region. Feltarbeidet pågår akkurat nå, og ventes avsluttet på senhøsten, sier Hilde Bjørkhaug, seniorforsker i Bygdeforskning.

30 lokale gårdsbruk og 10 mindre matbedrifter skal studeres. Prosjektet er finansiert av Horizon 2020, som er EUs program for forskningsfinansiering. I tillegg til intervjuer, statistikk og dokumentstudier skal også satellitt-data inkluderes i analysene.

– Kunnskapen blir viktig for å kunne effektivisere og målrette støtteordninger. Norge har en relativt spredt, småskala bruksstruktur og selvstendige bønder. Det er behov for bedre innsikt i de små aktørenes betydning for matsystemet, økosystemet og bygdene, sier Bjørkhaug.

Selv om andelen deltidsbruk allerede er høy, kan den godt komme til å øke ytterligere, mener Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse og forfatter av boken «Kan jordbruket fø verden?», om landbruk og samfunn i det 21. århundre.

Kan være ønskelig

– Basert på målsettingen om å ta hele landet i bruk kan en slik utvikling faktisk være ønskelig. I mye av landet er ikke stordrift mulig, og da vil automatisering som gjør at man på færre timer kan produsere samme volum, føre til overgang mot deltidsbruk, sier Smedshaug.

En høy andel mindre enheter gjør det dessuten enklere å opprettholde tradisjonen med generasjonsskifter på familiebruk, påpeker han.

– Med store bruk følger også et tilsvarende stort økonomisk ansvar, og høye verdier gir krevende generasjonsskifter.

Smedshaug tror ikke bruksstørrelsen har vært noe stort hinder for de senere års effektivisering av norsk landbruk, og peker på at graden av automatisering er høy sammenlignet med mange andre land.

– Derimot fører nok næringens struktur til at bygningskostnadene blir noe høyere enn hvis stordrift hadde vært mer utbredt.

Smedshaug mener derfor at gode kapitalvirkemidler er spesielt viktig.

– På dette feltet er det rom for forbedringer. Det gjelder både rammene for investeringsvirkemidler i regi av Innovasjon Norge, og risikofordelingen mellom staten og private aktører ved tildeling av lån.

Foto - Hilde Bjørkhaug
Hilde Bjørkhaug
Dr.polit. (sosiologi)

Telefon: +47 73 82 01 75
Send e-post - Se profil
Foto - Alexander Krogsrud Thanem
Alexander Krogsrud Thanem
Master i sosiologi

Telefon: +47 73 82 01 80
Send e-post - Se profil