Bygdeforsker nominert til pris for beste tidsskriftartikkel

Artikkel om anerkjennelse av hytteeiere kan vinne pris under den europeiske ruralsosiologiforeningens kongress i Krakow i juli.

Nyhetsbilde Foto: Marit Haugen/Bygdeforskning

I det anerkjente tidsskriftet Sociologica Ruralis sin kåring av beste artikkel for 2015/2016 er Bygdeforsknings egen Maja Farstad blant de nominerte, med artikkelen «Worthy of Recognition? How Second Home Owners Understand Their Own Group's Moral Worth in Rural Host Communities».

Mellom turister og migranter

Tema for Farstads artikkel er forventninger om anerkjennelse blant hytteeiere, basert på intervju med 23 hytteeiere med hytte i norske distriktskommuner. Artikkelen undersøker hytteeiernes perspektiv på hva som vil være riktig posisjon i vertsamfunnet for deres gruppe, og deres forventninger – eller fravær av forventninger – om anerkjennelse i lokalsamfunnet.

Hytteeiere beskrives ofte som en gruppe som befinner seg i skjæringspunktet mellom turister og migranter. Som turistene er de tilstede i helger og ferier, men i motsetning til turister har de en fast base i lokalsamfunnet som de vender tilbake til igjen og igjen. I likhet med migrantene har de svakere røtter i lokalsamfunnet enn etablerte fastboende, men til forskjell fra migranter har de ikke kommet for å bygge seg et nytt liv, eller for å arbeide. Hytteeiere er likevel synlig og aktivt tilstede i vertskommunene.

Hytteeiernes posisjon i lokalsamfunnet

Hytteeiernes forståelse av hva som er den moralsk riktige posisjonen for hytteeiere i vertskommunen har betydning både for dem selv, de lokale myndighetene og de fastboende.

- Studien ble foretatt som en del av doktoravhandlingen min, hvor jeg undersøkte grunnlaget for konflikt, så vel som fravær av konflikt, i norske hyttekommuner. Jeg fant fort ut at hytteeiernes posisjon i vertskommunen er et kritisk tema i denne sammenheng, både for hytteeiere og fastboende, forklarer Farstad.

Motstridende perspektiver

Hytteeiernes syn på hvilken posisjon de burde ha i vertskommunen kan deles inn i tre perspektiver. De to første, motstridende perspektivene vektlegger begge at det foreligger visse betingelser for at noen skal kunne anerkjennes i lokalsamfunnet, mens blant de som faller inn under det tredje perspektivet ligger ingen slike betingelser til grunn.

Det ydmyke perspektivet vektlegger tilhørighet som betingelse for at anerkjennelse. Dette perspektivet støtter følelsen av territorialitet blant de fastboende, mens hytteeiere forstås som utenforstående. 

Det belønningsinnkrevende perspektivet, derimot, fremhever det å bidra til lokalsamfunnet som betingelsen for å bli anerkjent. De som innehar dette perspektivet peker på positive effekter som hytteturismen har på lokalsamfunnet, for eksempel ved at hytteeierne betaler eiendomsskatt eller bruker fergesamband som ellers ville risikert nedleggelse som følge av for lite trafikk. De som fremmer dette perspektivet synes det er rett og rimelig at hytteeiere belønnes med anerkjennelse for sitt samlede bidrag til vertskommunen.

Den tredje gruppen innehar et slags mellomperspektiv. Dette perspektivet har likheter med det ydmyke perspektivet når det gjelder den tilskrevne relevansen av tilhørighet, men legger samtidig vekt på viktigheten av samtlige typer beboeres moralske verdi, ganske enkelt på bakgrunn av enkeltmenneskets egenverd.

Misnøye og konflikt

Når hytteeieres perspektiver på egen moralske verdi skiller seg fra perspektivene som de lokale myndighetene har på hytteeierne, øker sjansen for misnøye og konflikt.

- Dette er gjerne avgjørende for hvor kravstore hytteeierne er opp imot vertskommunen når det gjelder ønskede rettigheter, innflytelse og så videre, og for hvor mye misnøye som potensielt vokser frem blant både hytteeiere og fastboende i den forbindelse, forteller Farstad.

- Dessuten, en del andre samfunnsforskere med fokus på hyttefenomenet har kategorisk argumentert for mer innflytelse til hytteeierne, mens min studie demonstrerer at dette absolutt ikke er noe som alle hytteeiere trakter etter. Tvert imot er det en kategori av hytteeiere som opplever egen gruppe som en ekstern trussel mot vertsamfunnet, og som ønsker å være til belastning i minst mulig grad.

Sociologica Ruralis er et nivå 2-tidsskrift, noe som er den høyeste rangeringen av vitenskapelige tidsskrift i Norge. Til sammen fem artikler er nominert, og vinneren kåres på bakgrunn av hvem som får flest stemmer blant konferansens deltakere. Vinneren blir annonsert under den 27. europeiske ruralsosiologi-kongressen i Krakow i juli.

Foto - Maja Farstad
Maja Farstad
Phd (sosiologi)

Telefon: +47 73 82 01 72
Send e-post - Se profil